Medavhengig?

Rusmisbruk av alle slag, og psykisk sykdom er noe som dessverre påvirker hele familien, og de i nærmeste omgangskrets.

Ordet medavhengighet kommer fra ordet co-dependency og har sin opprinnelse innenfor rusomsorgen i USA. Etter å ha undersøkt barn av alkoholikere oppdaget man at disse barna hadde samme tilpasningsprosess som voksne noe som viste seg særdeles utviklingshemmende. Det var først etter forskning på alkoholikernes voksne barn, at ordet medavhengighet ble et viktig fenomen. Det ble utviklet et hjelpeprogram der man spesifikt fordypet seg i barndommens tilpasningsprosess. Det viste at barn som var skadet på andre måter som en følge av incest, trangsynt religiøsitet og mentalsykdom også søkte til samme prosess. Samt at medavhengighet var den tilstand disse voksne barna led av på grunn av at de hadde mistet sitt foreldreskap.

Medavhengighet oppstår når en person i nære relasjoner til en person med avhengighet eller psykiske problemer, selv blir psykisk avhengig.
Man mister sin egen identitet og tanker, og setter den avhengige i første rekke. For å tilpasse seg den avhengige eller psykisk syke er det vanlig å tilsidesette sine egne behov. Medavhengighet er en reaksjonsprosess og en måte og beskytte seg selv på. Utfallet av dette kan være at en blirusikker på seg selv, og føler skam og skyld. Det er vanlig at en medavhengig ofrer seg for den avhengige.

flower-yellow-spehel-royalty-free-68478.jpeg

NEI TAKK,

e l l e r st a k k..

Det er mange som kan se seg selv og forså at en er medavhengig selv om en ikke har noen i nære relasjoner som ruser seg. Det kan også være at en vokser opp med foreldre med kronisk sykdom, sterke humørsvingninger, eller med foreldre som krangler mye, slik at det blir uro og lite stabilitet i hjemmet. Adferden til en som er medavhengig er ofte med på å hjelpe den avhengige til IKKE og slutte med rus, eller søke hjelp for sine plager.  Det ligger mye usikkerhet og avmakt i å være medavhengig. Man kan få håp om at det blir bedre bare man gjør litt mer for den avhengige, selv om det skulle stride imot ens egne prinsipper og tanker.
Tanken om at morgendagen starter med ny frisk, og at nå blir det endelig mye bedre ”bare en elsker personen nok”, er nok å lure seg selv. Mange medavhengige har vokst opp med foreldre med et rusproblem og tenker at bare jeg hjelper til litt til nå, så endrer den avhengige seg. Det er lett og tenke at kjøper jeg bare to flasker øl til far, så blir det bare med det, men vi vet jo at dette blir vanligvis kommer i tillegg til det en får tak i selv. Medavhenigheten blir sterkt påvirket av den avhengiges adferd og det er mange som sliter med dårlig selvbilde og selvtillit, samt er redde for å bli avvist.
Mange medavhengige har en sterk redsel for å bli forlatt og bli sittende igjen alene. Tilpasning til den avhengige skjer gradvis og ender ofte med at det blir automatikk og vanlig i dagliglivet å tilfredsstilleden avhengige. Å være medavhengig setter seg i kropp og sinn, det er lett å bli en person som alltid er på vakt og tar inn andres sinnsstemninger.  Det er også mange som får et veldig behov for å ha kontroll og blir redde for ikke å være gode nok.
Tommy Hellsten uttaler dette i sin bok, ”flodhesten i dagligstuen”:
”Det er blitt sagt at den familien … lever i et hus med en flodhest i dagligstuen. Ingen kan unngå å legge merke til flodhesten, siden den opptar hele dagligstuen både gjennom sin fysiske størrelse og den redsel den sprer. Den er nærværende, påtrengende, massiv og binder det meste av familiens kraftressurser.
Å fornekte flodhesten gjør alt bare mer krevende. Familien lykkes likevel i å tilpasse seg situasjonen, men ikke uten å gjøre store omorganiseringer og ommøbleringer både i seg selv og i omgang med hverandre.
Familien utvikler tre regler og det blir livsnødvendig å følge dem; du skal ikke snakke, du skal ikke føle, du skal ikke stole på noen. Med tausheten til hjelp, får flodhesten være i fred.”


Folkehelseinstitutet uttaler at:

  • Mellom 10 og 20 prosent får en ruslidelse i løpet av livet
  • Avhengigheten av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge
  • Pasienter med ruslidelser har ofte andre psykiske lidelser og kroppsligesykdommer.
  • Både arv og miljø er viktige risikofaktorer.

Forekomsten av alkoholavhengighet er høyere i storbyene sammenlignet med småbyer og landsbygden (Clench-Aas, 2009). Det samme mønsteret finner man i forhold til bruk av hasj, marihuana og andre narkotiske stoffer.


Referanser:
Tommy Hellsten, (2003).”flodhesten i dagligstuen” om medavhengighet og møtet med barnet i oss. X
Folkehelseinstituttet, https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-og-sykdom/ruslidelser-i-norge---folkehelserap/